Finalist til Årets Prosjekt: Vestlandsscenarioer 2020

Prosjektet Vestlandsscenarioer 2020 handler om å få frem et felles kunnskapsgrunnlag og et veikart for hvordan Vestland kan utvikles til Norges fremste region innen bærekraftig, grønn omstilling og næringsutvikling.

 

 

 

Vestland Fylkeskommune utlyste i juli 2020 et oppdrag for å få utarbeidet scenarier for næringslivet i fylket. De ønsket en horisont på 1-3 år (Covid-effekter), på 4-7 år og 15-30 års sikt for hele regionen – både for verdiskaping, sysselsetting og fremtidig kompetansebehov.

EY vant konkurransen og gjennom syv uker høsten 2020 støttet vi Fylkeskommunen med å utarbeide Vestlandsscenarioene 2020 – et felles kunnskapsgrunnlag for en foretrukket fremtidig næringsutvikling.

Bakgrunn for oppdraget Covid-19 og oljeprisfall medførte en unntakstilstand i fylket. Det ble nedsatt en regional analysegruppe som fikk i oppgave å analysere konsekvensene for næringslivet. Man hadde god kjennskap til næringslivets utfordringer og muligheter før covid-19 og gjennom analysegruppen en god forståelse og oversikt over situasjonen under krisen.
Likevel manglet forståelsen av hvordan næringslivet vil utvikle seg gjennom krisen og på lengre sikt. Scenarioanalysen skulle derfor sammenstille eksisterende kunnskap om næringslivet, særtrekk ved Vestland, informasjon om hvordan fylket rammes av den pågående covid-19-krisen og oljeprisfallet.

Oppdraget skulle tydeliggjøre hva Vestland er gode på og hvor fylket er sårbart. Dette skulle kobles til utviklingstrekk regionalt, nasjonalt og globalt for å si noe om mulige scenarioer for næringslivet i Vestland.
Prosjektet ble initiert av Vestland fylkeskommune i spissen for en bred allianse av NHO, LO, KS, NAV, Bergen Næringsråd, Næringsalliansen i Hordaland, Sogn og Fjordane Næringsråd, Bergen kommune og Atheno.

Oppdraget ble gjennomført på syv uker og er lansert bredt i fylket. Prosjektets resultater Utgangspunktet ser slik ut: Vestland består av 15 hovednæringer og er et eksportintensivt fylke. Syv av næringene er eksportutsatt. Disse næringene representerer 34 % av verdiskapningen, 22 % av de sysselsatte i fylket og 19 % av norsk fastlandseksport.

Scenarioanalysen viser at behovet for omstilling er størst i eksportnæringene og spesielt de mest utslippsintensive næringene.

Effekter av covid-19 og oljeprisfall:

I reelle tall har covid-19 resultert i en negativ vekst på over 4 % i Vestland. Reiselivsnæringen er hardest rammet og veien tilbake til 2019-nivåer er lang.

Veien tilbake blir ulik for næringene. I fremskrevet scenario er vi samlet sett tilbake til 2019-nivå for verdiskapning først i 2022.

Veien ut av krisen

Vestland har naturgitte forutsetninger for å ta en ledende posisjon i det grønne skiftet, i tillegg til verdensledende klynger. Fokuset i kategoriseringen er nye eksportmuligheter. I dette arbeidet er det foreløpig identifisert 9 verdikjeder og 24 forretningsmuligheter som ved realisering kan resultere i økt verdiskapning på 26 milliarder og mange tusen nye arbeidsplasser. Noen av de sentrale verdikjedene er hydrogen, havvind, CCS (carbon capture and storage), mineralutvinning på havbunnen og CCU (carbon capture and utilization)

Muligheter i verdikjeder

Flere faktorer gjør det nødvendig å få til en grunnleggende omstilling i regionen. EUs Green Deal vil endre markedene, det samme vil nasjonale utslippsmål for 2030. Vestland har satt et ambisiøst mål om å bli et nullutslippsfylke innen 2030. Dette er en utfordring som vil kreve ekstremt mye i en overgangsfase. Dermed vil strategiske valg som gjøres i regionen de neste 3- 5 årene få avgjørende betydning for om de beholder sin posisjon som et innovativt kraftsentrum.

Kunnskapsgrunnlaget har avdekket en rekke veivalg og barrierer som må forseres av et samlet Vestland dersom vi skal lykkes med å realisere forretningsmulighetene. Dette inkluderer først og fremst nettkapasiteten i store deler av fylket, overgang fra råvare- til teknologieksport og tett samarbeid for å kunne skalere pilotprosjekter på tvers av verdikjeder, selskaper og geografi.

Prosjektet peker på den alvorlige nettkapasitetsbarrieren som vil vi kunne bremse fylkets attraktivitet for nyetableringer fra nasjonale og internasjonale lokomotiver.

Vi må redefinere og spisse det nasjonale og regionale virkemiddelapparatet inn mot EUs veikart, stoppe kunnskapsflukt og sikre kompetanseomstilling- og utvikling fra eksisterende næringer.

Barrierer

I kunnskapsgrunnlaget er det identifisert et potensielt utfallsrom på ca. 60 milliarder målt i verdiskapning og ca. 40 000 sysselsatte mellom uønsket og foretrukket fremtid. Mot 2035 viser analysen betydelig vekst i offentlig sektor, befolkningsvekst på 13 % og 63 % flere innbyggere over 75 år.

Ved uønsket fremtid vil det bli svært vanskelig å finansiere velferdsordninger og sikre høy sysselsettingsgrad i hele fylket.

Sysselsettingsgrad på lang sikt

Et stort EY-team jobbet seg gjennom en massiv mengde publikasjoner og bakgrunnsrapporter og støttet seg til kilder i akademia og offentlig sektor så vel som ledende næringslivsmiljøer i arbeidet med prosjektet. Lokale forutsetninger ble matchet mot globale megatrender for å finne de mest treffsikre prognosene og utvikle et felles faktagrunnlag som det kan bygges videre på. Prosjektet har:

  • Identifisert de kritiske suksessfaktorene som må til for å lykkes med den omfattende omstillingen landsdelen må gjennom.
  • Maktet å skape stor interesse for og tilslutning til konklusjonene.
  • Engasjert bredt, både blant offentlige aktører, store og små bedrifter og i utdanning.

For øvrig har det i kjølvannet av det vellykkede Vestlandsprosjektet kommet flere forespørsler om tilsvarende prosjekter andre steder i landet.

Eksport og internasjonalisering

Lykkes Vestland, så lykkes Norge. Vestland og Vestlandet er eksportrettet og prosjektet er rettet inn mot de syv eksportnæringene og den nødvendige omstillingen som må gjennomføres. I takt med EUs Green Deal og den nye taksonomien kan vi fremover ikke: – eksportere noe markedet ikke vil ha – eksportere noe vi ikke har .

Sense of urgency

Utviklingen av Vestlandsscenarioer 2020 var et eget prosjekt; å få frem hele faktagrunnlaget og presentere det slik at man både oppnår konsensus rundt konklusjonene og skaper en «sense of urgency». Men god prosjektledelse i denne sammenhengen innebærer også at det leverer inspirasjon og fremdrift og skaper reell endring. Vi mener at prosjektet har levert på alle disse parameterne, også takket være en sterk og kompetent referansegruppe.

Samfunnsøkonomiske og miljømessige analyser

Mye av innholdet i prosjektet har handlet om å få frem de gode analysene, som skaper innsikt, forståelse og tilslutning. Prosjektet har favnet bredt i både norske og internasjonale kilder og hatt en dialog med ledende fagmiljøer for å få frem et holdbart og mest mulig faktabasert analysegrunnlag.

Innovasjon

Prosjektet sporer til innovasjon på mange områder. Debatten i etterkant av presentasjonsserien viser at flere nå ser behovet for å øke tempoet på innovasjon og omstilling.

Bærekraft

Bærekraft er selve kjernen i prosjektet; å påvise nødvendigheten av at hele regionen må omstilles fra en altfor oljeavhengig til en grønn og sirkulær økonomi. Kan visjonene i prosjektet i hvert fall et stykke på vei virkeliggjøres vil det ha nasjonal og internasjonal betydning.

Vestlandsscenarioer 2020 er i kjernen et rent strategisk prosjekt, med ambisjonen om å skape store endringer i hele regionen. I prosjektet pekes det på behovet for et tettere samarbeid mellom aktører som vanligvis ikke samarbeider så mye; mellom bedrifter, mellom bedrifter og offentlige instanser, og sammen med forsknings- og undervisningsinstitusjoner.

Prosjektet vil involvere alle bedriftenes sentrale systemer, inkludert økonomi, evne til innovasjon, utvikling av medarbeidere.

Ambisjonene i prosjektet tilsier at det vil være svært krevende å gjennomføre. Nettopp ledelses- og personutvikling vil være viktig for å oppfylle målene. Prosjektet staker ut en retning for hva som vil være nødvendig på dette sentrale området.

I utgangspunktet går ikke Vestlandsscenarioer 2020 inn i bedriftenes ulike funksjoner. Men beskriver utfordringene og utviklingsalternativene, inspirerer til samarbeid og peker på hva som vil være nødvendig å endre, ikke minst innen produktutvikling.

 

About the author

Related Posts