Fremskritt er umulig uten innovasjon

Fremskritt er umulig uten innovasjon. Det virker som om det vellykkede innovatørene har felles er en manglende evne til å gi opp. De har sisu, de holder ut. De står i vanskelighetene uten å gi opp. De har viljestyrke.

Av: Per-Egill Frostmann, Storform AS

 

Utgangspunktet for denne artikkelen er Albert Banduras tenkning om selvopplevd mestringsevne og Carol Dwecks innovative teori om statisk og vekstorientert tenkning. I tillegg kommer vi ikke utenom noen ord om viljestyrke.

Innovasjon – om å holde ut

Først må jeg definere hva jeg mener med innovasjon eller nyvinning. I prinsippet er det ulike former for innovasjon. Den første formen (som innovasjon betraktet) er kontinuerlig og gradvis forbedring eller LEAN om du vil. Her skjer nyskapingen sakte, men den kan ha betydelig økonomisk gevinst. Denne formen, effektivitetsinnovasjonen, oppstår typisk i metningsfasen av en industris livssyklus. Den neste er formen er forbedringsinnovasjoner. Vi forbedrer og oppgraderer produkter og tjenester gjerne ved hjelp av nye teknologier. Den siste er radikal innovasjonen; det vil si forvandlings- og markedsskapende innovasjoner. Her får vi helt nye forretningsmodeller, nye typer av kunder og det er her det skapes mest verdi og nye arbeidsplasser. Det er denne formen for innovasjon som kalles disruptiv.

Det kan se ut til at vellykkede nyskapere / innovatører har noe helt spesielle drivere felles. Det dette ikke er, er kundeforståelse, innflytelse, teknologisk briljans, spesielle lederferdigheter eller markedsføringsevner. Det virker som om det de har felles er en manglende evne til å gi opp. De har sisu, de holder ut. De står i vanskelighetene uten å gi opp. De har viljestyrke. Et godt eksempel er Sir James Dyson som laget 5127 prototyper av sin første støvsuger, prøvde å lisensiere den gjentatte ganger til ledende støvsugerprodusenter, før han endelig fikk suksess. Han ga aldri opp! Det fortelles at Amazon gjennomfører mer enn 12.000 forretningsmodell eksperimenter hvert år. Bare noen veldig få er vellykket.

Kilder: Clayton Christensen ved Harvard og Finansavisen Premium, desember 2017.)

Det ser ut til at det er minst to forklaringsmodeller for hvorfor det er slik

Selvopplevd mestringsevne er en slik driver

I organisasonspsykologien har vi lenge vært klar over og benyttet Albert Banduras arbeide om hvorfor det er slik at noen mennesker gir opp og hvordan andre ikke gjør det. Hans teori; kjent som selvopplevd mestringsevne – (SME er forkortelsen), kan hjelpe oss alle til å bli mer effektive innovatører.

Selvopplevd mestringsevne dreier seg om troen på din evne til å få noe til. Din opplevelse av SME spiller en stor rolle i hvordan du nærmer deg dine mål og utfordringer. Med andre ord så vil mennesker med høy SME i større grad se en vanskelig oppgave som en utfordring de kan løse fremfor noe som skal unngås. Flere studier av “entrepreneurial intention” fra USA, viser at når noen tenker på å ta en nyskaperrisiko så går de gjennom tre faser og tanker:

1. Tror jeg at dette vil virke?

Når jeg gjør dette vil det føre til det positive resultatet jeg er på jakt etter?

2. Er det sosialt akseptabelt?

Vil andre synes jeg er dyktig eller vi de le av meg?

3. Tror jeg at jeg kan klare det?

Kan jeg gjøre det jeg må gjøre for å få det resultatet jeg er på jakt etter?

Albert Bandura brukte mesteparten av karrieren sin til å utforske dette siste spørsmålet: klarer jeg det?

Det virker som om enkelte mennesker tror at de er offer for de situasjonene de havner i. Andre er mer engasjerte og tror de kan påvirke sin egen situasjon. Dette ser vi bla i resultatene fra mange studier av engasjement i store og små organisasjoner. Ledelsesforskere ved NTNU fant at de de studerte hadde selvtillit nok til å handle selv når det var kaos. De gjorde noe selv om de ikke hadde kontroll, og de var åpne for andre løsninger. De tålte å operere under usikkerhet.

Ta tak i potensialet

Når du som leder forstår og gjør noe med hva det er som stopper folkene dine fra å føle at de har betydning, da blir organisasjonen din mer effektiv, den skaper mer vekst og verdi. Du låser samtidig opp dine ansattes kreative potensiale og bidra til å skape et mer meningsfylt og engasjert liv.

Bandura tenker seg at det er fire faktorer som henger sammen som hjelper mennesker til å slutte med å føle seg som offer.

1. Selv-vurdering

Lag et sett med mål (Bandura foreslår at vi har et langsiktig mål og et kortsiktig mål). Deretter trenger du å ha tilstrekkelig selv-oppmerksomhet til å evaluere om du når målene dine.

2. Selv-observasjon

Vær dønn ærlig når du observer dine egne prestasjoner, glem ikke de områdene hvor du underpresterer.

3. Selv-tilpasning

Tilpass din adferd basert på din egenevaluering av om adferden din fører deg til målene dine.

4. Selv-opplevd mestringsevne

Du må tro på din evne til å ha den adferden som skal til for å skape resultatene du ønsker.

Carol Dweck’s teori om dynamisk og statisk tenkning

Carol Dweck kom med ideen om at det er en forskjell på en fast (fiksert) tenkemåte og en vekstorientert tenkemåte. Mennesker med en fiksert tenkemåte tror at deres kapasitet er fiksert fordi de ikke kan (eller vil) øke sine kompetanser. Mennesker med en vekstorientert tenkemåte tror at de kan lære og forbedre seg gjennom trening, utvikling og erfaring. De griper derfor tak i utfordringer og prøver å håndtere dem gjennom økt mestring. Motsatsen er de med statisk tenkemåte som er prestasjonsorienterte og som etterstreber den umiddelbare og kortsiktige belønningen.

Viljestyrke

Hvordan er det å ta beslutninger? Gjør du det lett for deg selv, velger minste motstands vei og stoler på at intuisjonen hjelper deg med kjappe og enkle valg? Eller kobler du inn de langsiktige konsekvensene – bruker tilstrekkelig med tid på beslutningen? Dette krever selvdisiplin, og at du er trygg på deg selv. Viljestyrke betyr  i praksis at du klarer å ta valg. Vi kommer altså ikke utenom viljestyrken.

Det ser ikke ut til at det er slik at vi enten tenker, føler, husker eller lærer. Vi er engasjert i ulike mentale ytelser samtidig. Følelser spiller en stor rolle når vi tar beslutninger og våre følelser inneholder mange feilkilder. Som Daniel Kahnemann har vist så prioriterer vi ofte kortsiktig nytelse. Vi trenger derfor å hjelpe hjernen vår til å gjennomføre gode og reflekterte beslutningsprosesser samtidig som vi minimerer alle automatiserte feilkilder. Dette er svært krevende; når det blir for mye data klarer ikke de fremre områdene av hjernens frontallapp (pannelapp) å håndtere informasjonen og dermed tar vi lettere feilbeslutninger.

INNOVASJON

Hvis vi setter sammen teoriene til Bandura og Dweck med litt kunnskap om viljestyrke, så får vi en ganske enkel og overbevisende modell for hva det vil si å være innovativ, nyskapende og mestringsorientert.

Velg handling

Når du ser et problem eller mulighet, velg handling først. Du ser kanskje en løsning som kan virke, du ser handlingene som sosialt akseptable og du ser at du er i stand til å gjøre det.

Evaluer prestasjonen din

Så trenger du tilstedeværelsen og oppmerksomheten til å kjenne igjen om det du gjør virker eller ikke. Dette krever at du evner å evaluere din egen innsats opp mot et mål, at du observer din egen adferd, at du vurdere om dine handlinger virker og tro på at du er I stand til endre din egen adferd.

Tilpass deg

Til slutt må du justere din adferd. Du prøver ut noe nytt uten å bruke for mye tid på å synes synd på deg selv eller gå i fornektelse når det går galt.

Veien til innovasjon er å holde ut

Hvis du ønsker å drive frem innovasjon må du ha tålmodighet til å gjennomføre disse tre trinnene:

•Klargjøre dine mål: et langsiktig og mer overordnet mål og de milepælene du må gjennom for å komme dit.

 

•Overvåke innsatsen din, kjenn etter om det du gjør virker eller ikke.

•Justere eller vend om hurtig om du kommer bakpå for å sikre at du tar igjen det tapte slik at du klarer å bryte mållinjen.

Dette er en mental- og emosjonelt drevet prosess som aktiverer viljestyrken din. Dette kan de aller fleste lære. Utsett deg selv for (langt) færre valgsituasjoner. Viljestyrke er en begrenset ressurs. Ikke bruk viljestyrke på det du ikke kan gjøre noe med.

About the author

Related Posts

Legg igjen et svar

Leave a Reply

E-postadressen din vil ikke offentliggjøres.